FOTO: Sara Johannessen / SCANPIX

Hva kan barnevernet i Bergen lære av Fjeldrapporten?

Hver dag kommer det syv bekymringsmeldinger til barnevernet i Bergen. Hvordan de blir håndtert handler om hvem som jobber der.

For å få et bedre barnevern må vi få en bedre debatt. Rune Fjeld har levert viktige premisser til denne debatten. Han ledet et granskningsutvalg som leverte sin rapport i mars i år.

Jeg vil påstå at Norge har et av verdens beste barnevern

Jeg vil påstå at Norge har et av verdens beste barnevern. Likevel viser Fjeldrapporten at det er for mange unntak til at vi kan være fornøyde. Rapporten viser også at Bergen kommune har gode forutsetninger for å løse disse.

 

Et av verdens beste barnevern

Barnevern er et komplekst felt. Mange vil hevde at det er en av de vanskeligste oppgavene kommunen har. I Bergen er det fire barneverntjenester som sørger for den daglige driften, på kveldstid og i helgene har barnevernvakten beredskap.

I 2019 ble det sendt 2400 bekymringsmeldinger til bergensbarnevernet. Det er i underkant av syv hver dag. Noen er skrevet av foreldre, andre mot deres vilje på grunn av alvorlig bekymring. I 800 av disse var det behov for hjelpetiltak.

Det kan være veiledning av foreldre, støttekontakt, barnehageplass eller lignende. Noen barn ble plassert utenfor hjemmet på frivillig grunnlag. Disse utgjør det store flertallet av barnevernssaker. Forskning viser at åtte av ti er fornøyd med hjelpetiltakene de får.

Forskning viser at åtte av ti er fornøyd med hjelpetiltakene de får

Ved inngangen til 2020 hadde Bergen kommune overtatt omsorgen for 400 barn. Dette er saker med større eller mindre bruk av tvang. Barnevernet jobber for sistnevnte gjennom at familien tar avgjørelser sammen i Familieråd og man flytter barnet til slekt eller eget nettverk der dette er mulig. Likevel er umulig å unngå at det oppstår konflikt i enkelte av disse sakene.

 

Unntakene fra regelen

Hvor det er motstridende interesser vil alltid én oppleve å ikke få viljen sin. Det er kanskje opplagt i hverdagen, men i barnevernssaker gjelder det livet. Noen ganger ønsker barn seg vekk uten at foreldrene er enige. Enhver konfliktfylt sak er en sak for mye. Noen ganger er det likevel umulig å unngå.

Enhver konfliktfylt sak er en sak for mye

Fjeld-utvalget la frem sin rapport basert på de ti mest konfliktfylte sakene i Bergen. Det er dem vi har mest å lære av. I ni av disse ble det funnet feil som vi skal ta på største alvor. Viktigere pekte rapporten på konkrete forbedringspunkter som vi startet umiddelbart med å rette opp i.

 

Hva kan vi lære av Fjeldrapporten?

Rapporten presenterer konfliktene som uenighet om prosessuelle forhold. Altså om hvordan barnevernstjenesten har behandlet sakene, uten at det nødvendigvis betyr konflikt om utfallet. Rapporten peker særlig på kompetanse og tydeligere ledelse som forbedringspunkter.

Bergen kommune er, og ønsker å være, en lærende organisasjon. Derfor blir det investert i kompetansen til de ansatte. Dessverre ser vi at mye av investeringen forsvinner i såkalt uønsket turnover. Det er ansatte som slutter på grunn av hets, stor arbeidsmengde og utbrenthet.

Tall fra SSB viser at over 30 prosent av de ansatte i kommunalt barnevern slutter, hvert år. Det betyr i praksis at alle ansatte byttes ut i løpet av en byrådsperiode på fire år. I Bergen betyr det at mange kontaktpersoner kun har ett års erfaring. Dersom vi skal øke kompetansen i barnevernet, må vi sørge for at de ansatte blir værende. Det krever mer oppfølging og flere ansatte.

Dersom vi skal øke kompetansen i barnevernet, må vi sørge for at de ansatte blir værende

I 2017 fikk barneverntjenesten i Bergen 25 nye saksbehandlere, eller kontaktpersoner, en økning på nesten 10 prosent. Likevel må kontaktpersoner følge opp mellom 20 og 25 familier til enhver tid. FO anbefaler en grense på 15, slik at hver familie får tilstrekkelig oppmerksomhet. Det krever flere kontaktpersoner.

Samme år ble bestemt at hver mellomleder kunne ha ansvar for opptil åtte kontaktpersoner. Det er kanskje på tide å revurdere det tallet. Desto mindre avdelinger, desto tettere oppfølging og desto bedre kvalitetssikring. Da kan vi unngå prosessuelle feil.

Desto mindre avdelinger, desto tettere oppfølging og desto bedre kvalitetssikring

Det er viktig at vi lærer av feilene våre om de først oppstår. Ingen familier er like. Derfor er heller ingen barnevernssaker like. Kontaktpersonene trenger rom for å reflektere rundt de ulike familiene de jobber med slik at prosesser, forvaltning av makt og dokumentasjon blir riktig. Da må Bergen kommune være en arbeidsgiver som gir dette handlingsrommet.

I dag er det kommet syv nye bekymringsmeldinger til Bergensbarnevernet. Hvordan de blir håndtert handler om hvem som jobber der.

Vi ønsker et lærende barnevern i Bergen med kompetente og erfarne kontaktpersoner som tør å stå å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Man får det barnevernet man betaler for.